Krigen ble koblet til musikken med en kraft som det neppe har funnets maken til.
Den første «rock’n’roll-krigen»
Det tyske plateselskapet Bear Family Records er kjent for å ta på seg antologisering av musikk det skal bjørnekrefter til for å gjennomføre. Det spørs om ikke selskapet overgår seg selv med utgivel- sen av «...Next Stop is Vietnam: The War on Record: 1961–2008».
I 1963 fikk countrysange- ren Bob Necaise en hit med sangen «Mr. Where is Viet- Nam». Necaise skrev sangen på ti minutter og fikk den fem år gamle sønnen til tromme- slageren i bandet sitt, The Delta Sho-Men, til å bidra med det essensielle spørsmå- let, altså «Hvor er Vietnam?».
Som kjent fikk USA og resten av verden lære seg, grundig, hvor Vietnam er.
Fysisk beliggende sør for Kina, øst for Thailand og Kambodsja, med lang kyst ut mot Sør-Kina-havet.
Men det er krigen som utspant seg i Vietnam mellom slutten av 1950-tallet og 1975 som tar plassen i folk flests bevissthet når navnet Viet- nam bringes på banen. Vietnamkrigen tok livet av fem millioner mennesker, derav tre millioner sivile, radikaliserte mennesker over hele verden, har avfødt betegnelsen «Vietnam- veteran» og forfølger ameri- kansk utenrikspolitikk som et spøkelse den dag i dag. For amerikanske presidenter som har kommet etter Richard Nixon, den sittende presiden- ten da fredsavtalen om Vietnam ble undertegnet i 1973, har spektret om å havne i en situasjon som ligner på nettopp Vietnamkrigen fremstått som helt umulig. I skrivende stund er det mange som mener at krigen i Afghanistan ser ut som en ny Vietnamkrig.
I de siste par tiårene har vi også fått en rekke store filmproduksjoner som har handlet om Vietnamkrigen. Med et visst belegg går det an
å hevde at Vietnamkrigen var den første «rock ́n ́ roll- krigen». Det faktum at de amerikanske soldatene som deltok i Vietnamkrigen hadde vokst opp med gjennombrud- det til rocken og dens utvik- ling fra dansemusikk til ambisiøs kunstmusikk til politisk protestmusikk, har preget disse filmene og også dokumentasjonen av krigen i andre kunstneriske uttrykk.
«...Next Stop is Vietnam: The War on Record 1961– 2008» er det lydmessige beviset for at krigen i Sørøst- Asia ble koblet til samtidas musikk med en kraft som det neppe har funnets maken til.
skrevet av Joe McDonald, selvfølgelig kjent som Country Joe McDonald, i 1965, men fremført for en halv million mennesker på Woodstock i 1969, dernest til en hel rockverden i dokumen- tarfilmen «Woodstock. 3 Days of Peace and Music». Det er derfor ikke overraskende at Country Joe McDonald (nå 68 år) har skrevet forord i den 304-siders hardcover-boka som følger med i dette gedigne bokssettet.
Boka inneholder en svært detaljert og presis gjennom- gang av all musikken ført i pennen av musikkhistorike-
musikk.
De tretten CD-ene er
samlet tematisk under følgen- de titler: «Mister, Where is Vietnam?», «Proud to Serve», «Greetings (Uncle Sam Wants You)», «Hell No-We Won ́t Go», «It ́s America, Love It or Leave It», «War Is Hell», «In Country Voices», «Peace, Now!», «Searching for Closure», «Beyond the Wall», «In the Rearview Mirror», «Vets look back» og «Vietnam ́s After-effects».
Som vi forstår av titlene her, så dreier ikke «...Next stop is Vietnam» seg på noen måte utelukkende om artistene og sangene som var i opposisjon til krigen.
En av de mest kjente, og klart mest kontroversielle pro-krig-sangene
ble utgitt av SSGT Barry Sadler, U.S. Army
Special Forces under tittelen «The Ballad of the Green
Berets».
Denne antologien tydeliggjør også at countrymu- sikken i vesentlig
grad var på det offisielle USAs side, eksemplifisert med Ernest Tubb & His Texas Trouba- dours «It ́s for God, and Country and your Mom (The Ballad of Viet Nam)» og Merle Haggard & the Strangers «Oakie From Muskogee» og «The Fightin ́ Side of Me».
Johnny Cash dro selv til Vietnam og skrev etterpå «Singing in Viet Nam Talking Blues».
Men researchstaben på Bear Family har gjort et utrolig arbeid med å spore opp og få tillatelse til et utrolig bredt utvalg musikk.
bidrag fra svært mange i dag ukjente navn, sanger med bl. a. The Kingston Trio («Where Have All the Flowers Gone»), Bob Dylan («Masters of War»), Tom Paxton («What Did you Learn in School Today»), Pete Seeger («The Willing Con- script»), John Lee Hooker «I Gotta Go to Vietnam»), The Flying Burrito Brothers («My Uncle»), Steppenwolf («Draft Resister»), Phil Ochs («I Ain ́t Marching Anymore»), Tim Hardin («Simple Song of Freedom»), Edwin Starr («War»), Fugs («Kill for Peace»), The Doors («Unknown Soldier»), Peter, Paul & Mary («Leaving on a Jet Plane”), Marvin Gaye («What ́s Going On»), Plastic Ono Band («Give Peace a Chance» og «Happy XMas (War is Over)», John Prine («Sam Stone»), Steve Earle («Copperhead Road»), REM («Orange Crush»), Bruce Springsteen («Galveston Bay»), Old Crow Medicine Show («Big Time in the Jungle»), The Charlie Daniels Band («Still in Saigon») og Chip Taylor («Theme for an American Hero»).
Innimellom all musikken er det også plantet en rekke utklipp fra taler og radiosen- dinger, bl.a. president Eisen- howers «advarsel mot det militærindustrielle kom- pleks», president Johnsons budskap om angrepet i Tonkin-bukta, Brigadegene- ral Robert Canterbury om Nasjonalgardens skyting mot demonstranter på Kent State i Ohio, president Nixons tale «Peace with Honor in Viet- nam» og president Carter som gir pardon til såkalte «draft dodgers».
Tom Skjeklesæther
kultur@klassekampen.no
